Underholdning vs. opplysning - og et kritisk blikk på nedskjæringer

Den vanskelige balansegangen (eller en total ignorering av problemstillingen ...)

Media, pressen, journalistikken - populært omtalt som den fjerde statsmakt - er i ferd med å eliminere, nedverdige og bagatellisere sin status i samfunnet. Der mediene før var grundige, gikk i dybden og kom med oppdateringer en gang om dagen på Kveldsnytt eller i morgenavisen, har minutt-for-minutt-oppdateringer på nett tatt over. Nedbemanninger, nedskjæringer og effektivisering preger de journalistiske arbeidsplassene, og det er ikke få som har uttalt at de sjelden har tid og anledning til å gå så mye i dybden som de skulle ønske. Skal du produsere tre saker på tiden du tidligere hadde til å produsere en eller to, er det naturlig at du må kutte kraftig ned i research-prosessen. Der de få medietilbudene tidligere hadde begrenset med plass i en papiravis eller på en nyhetssending, fins det nå ubegrenset plass og et kjempemessig antall nyhetstilbud på verdensveven.
Hva blir totalsummen?

Mitt tips er at disse faktorene - inkludert den faktoren at mottakerne i denne generasjonen er langt mer utålmodige enn forrige generasjon - gir en mer overfladisk nyhetsdekning, mer minutt-kunnskap og mindre inngående kjennskap til større globale saker og konflikter.

Interessante og relaterte saker:
http://nedrelid.com/2009/08/faktasjekk-no-flaut-for-politiske-journaliste/
"Kanskje skyldes det, som kritikerne hevder, at valgdekningen er for opphengt i personer, konflikter og det politiske spillet. Kanskje fører tidspress eller dårlige ressurser til mye refererende journalistikk. Kanskje er det bevisstløshet."
"... i tråd med det journalistiske samfunnsoppdraget, og sikret journalistikkens oppdragsgivere, publikum, bedre informasjon og et mer kvalifisert grunnlag foran valget."

http://www.journalisten.no/story/53421
Kort sak hos Journalisten.no som handler om hvordan avisene i USA blir påvirket av nedskjæringene.

http://www.skup.no/177/2435
"Politiske beslutninger blir tatt på tvers av landegrenser. Varehandelen kjenner ingen grenser og kriminelle etablerer nettverk i mange land.
Likevel er det svært få journalister som gjør det samme. De fleste av oss konsenterer oss om nasjonale saker, og sliter med nedskjæringer fra eiere og redaktører som er lite villige til å bruke penger på utviklingen utenriks."


http://asleskredderberget.blogg.no/1226047731_samlebndsjournalistik.html
Asle Skredderberget uttrykte i november 2008 sterk bekymring for norsk kvalitetsjournalistikk. (Kommentarene til denne bloggen er forøvrig også interessant og høyst relevant lesning!)
"... jeg mener at 80 prosent av norske journalister mer er en del av underholdningsindustrien enn journalistikken. Og ja, med de kuttene som kommer,betyr det at det blir mer av den journalistikken du (og jeg) misliker."

http://www.kampanje.com/medier/article378429.ece
Gravejournalistikk etterlyses!

http://www.aftenposten.no/kul_und/article1265221.ece
Datert 2006, men sannsynligvis like aktuell foran neste SKUP-prisutdeling.

http://www.aftenposten.no/kul_und/article3240216.ece#xtor=EPR-2
... Og sist, men ikke minst; "Krisen slår inn for fullt", en artikkel hos Aftenposten.no, publisert 29. august 2009, som omtaler de mest dramatiske nedskjæringene medie-Norge har gjennomgått.



Journalists fulfill their duty when providing the people with the information they need to be free and self-governing.


Og, til slutt, etter å ha lest alt det ovenstående og blitt akkurat tilstrekkelig nedtrykt til at man revurderer det fremtidige drømmeyrket ... kommer Jeff Jarvis som en reddende engel med en gledelig påstand. "Yes, there is a market for quality journalism!"

Ciao! I'll be back.